Taushetsplikt ved smittesporing etter positiv koronatest

Faglig Etisk Råd (FER) i NGF har mottatt følgende problemstilling fra medlemmer: «Hvis jeg som terapeut skulle få påvist covid19, så vil det være smittesporing. Hvordan blir det da mht taushetsplikt for klienter?»

I utgangspunktet er det nærkontakter som skal smittespores ved positiv koronatest. Dersom du overholder minimum 2 meters avstand mellom deg og klienten under hele terapitimen, og i tillegg overholder de andre grunnleggende smitteverntiltakene, vil du og klienten i utgangspunktet ikke regnes som nærkontakter ifølge FHI’s definisjon (se referanse nedenfor). FER har imidlertid mottatt informasjon fra medlemmer som har erfart at den enkelte kommune velger en strengere definisjon av nærkontakt, og har havnet i karantene som nærkontakt til klient, på tross av nevnte smitteverntiltak. 

Unntak fra taushetsplikten

Det kan altså oppstå situasjoner der det blir nødvendig å oppgi klienter du har møtt fysisk som mulige nærkontakter. Da åpner Smittevernloven § 2-2 for unntak fra taushetsplikten ved smittesporing av allmenfarlig smittsom sykdom. På slutten av paragraf 2-2 står følgende:

…..Når det er nødvendig for iverksetting av tiltak eller for oversikt og kontroll i forbindelse med smittsomme sykdommer, kan kommunelegen, fylkesmannen, Helsedirektoratet, Statens helsetilsyn og Folkehelseinstituttet kreve opplysninger fra offentlige kilder eller privat helse- og omsorgstjeneste uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet kan i en smittesituasjon behandle opplysninger samlet inn etter dette ledd i samsvar med helseberedskapsloven § 2-4.

FER vil råde medlemmer til å kontakte de klientene det måtte gjelde før de eventuelt oppgis som nærkontakter i smittesporing, så sant det er mulig.

Referanser:
Definisjon nærkontakt: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing-og-oppfolging-av-smittede/definisjoner-av-mistenkte-og-bekreftede-tilfeller-med-koronavirus-coronavir/
Smittevernloven: https://lovdata.no/lov/1994-08-05-55/%C2%A72-2


Om FER:
Faglig etisk råd (FER) er NGFs kvalitetssikrings- og utviklingsorgan som skal sikre faglig etisk praksis. Rådets virksomhet samsvarer med de faglig-etiske kriteriene til organi- sasjoner som foreningen er tilsluttet. Rådet skal, med utgangspunkt i ”NGFs vedtekter”, ”Etiske prinsipper for gestaltterapeuter tilsluttet NGF” og ”Retningslinjer for behand- ling av klager”:

—  fremme gestaltterapeuters faglig-etiske standard
—  være et rådgivende organ for NGFs styre og for medlemmer i faglig-etiske spørsmål
—  behandle klage- og tvistesaker som bringes inn for rådet i henhold til ”Retningslinjer for behandling av klager”
—  være rådgivende organ for styret ved eventuell revurdering av ”Vedtekter for NGF”, ”Etiske prinsipper for gestaltterapeuter tilsluttet NGF” og ”Retningslinjer for behandling av klager”

Medlemmer til Faglig etisk råd velges av årsmøtet. FER består for tiden av: Ketil Øyesvold Melhus (leder), Katrine Borgen, Trine Merete Edler-Woll, Liv Andrea Mosdøl og Jhoana Wage Selmer.

 

Add a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *